Nok et nederlag?

Da sitter jeg her da, og skriver i min første blogg. Enda en gang gjør jeg noe jeg tidligere har fnyst av og uttalt: -det er iallefall ikke noe jeg gidder å holde på med. Det blir etterhvert en vane.
Jeg tror ikke egentlig jeg er en blogger, men det kan jo hende jeg tar feil – igjen…
Mest av alt ønsker jeg å leve i min anonyme lille verden hvor så få som mulig dømmer meg, og hvor jeg har full kontroll på alt som skjer. Ved å legge ut mine tanker og meninger på nettet bryter jeg jo litt med det ønsket, selv om jeg kan gjemme meg bak et brukernavn og la min identitet forbli ukjent.
Jeg legger fram mine funderinger, som i mitt hode er realiteter, klar til skudd for andre mennesker som vil kritisere, mene noe annet, og kanskje rent ut idiotforklare det jeg tror på.
Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg synes det er så mye både i mitt private liv, i landet vi bor i og i verden generelt som ikke er som det skal, og å bare sitte hjemme og mene noe for seg selv hjelper jo ingen! Ikke at jeg tror jeg kommer til å forandre verden, men jeg tror det vil føles godt å få delt sine bekymringer, meninger og av og til gledesutbrudd med andre som igjen kanskje har en helt annen oppfatning av tingenes tilstand. Eller bare rett og slett er enige. Nå får det bare briste eller bære.